Nina Cathrine Johansen

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt bedriften

Nina Cathrine Johansen Mastergrad i samfunnsernæring og videreutdanning innen plantebasert ernæring. Snakker mest om ernæringsmyter, kosthold for ulike grupper og veganisme.

Jeg er en ernæringsrådgiver med mastergrad i samfunnsernæring som tilbyr kostveiledning for de som ønsker å redusere kjøtt og/ eller andre animalske matvarer fra kosten. Jeg har også erfaring med kostveileding for barn og ungdom.

Er du en av dem som tror kuer bare «har» melk? At melkeproduksjon er en naturlig tilstand for en ku, og at hun mer enn g...
05/09/2026

Er du en av dem som tror kuer bare «har» melk? At melkeproduksjon er en naturlig tilstand for en ku, og at hun mer enn gjerne «gir» oss melken sin?

Da har du gått på en av de mest vellykkede PR kampanjene i vår tid. Og du er langt i fra alene om det. Jeg mener bestemt å huske at jeg selv trodde dette på et tidpunkt.

▫️
Undersøkelser viser at så mange som seks av ti ikke er klar over at kuer må føde en kalv for å få melk. Og den melken har kun ett formål: å nære kalven hennes.

▫️
Det er ingen tilfeldighet at så mange voksne genuint tror at kua bare «har melk» og at vi gjør henne en tjeneste ved å melke henne.

Slike fortellinger møter vi i utallige barnebøker og sanger, og ideen innprentes i oss lenge før vi utvikler kritisk tenkning. Barna lærer vi at kua bor på en idyllisk gård med grønne enger. Morsmelken hennes framstilles som et koselig overskuddsprodukt, som kua gladelig “gir” til oss.

▫️
Men dette er ikke i kuas interesse i det hele tatt. For henne innebærer dette en ekstrem og uavbrutt grov utnyttelse av hennes kropp. For at melkeproduksjonen skal holdes i gang må kua insemineres og føde ca en gang i året. Dette er en prosess som gjentas år etter år til kua er utslitt og nedbrutt og sendes til slakt.

For at mennesker skal kunne drikke melken, separeres kua og kalven kort tid etter fødselen. Morsfølelse er sterk hos pattedyr og kuer roper desperat etter kalvene sine i dager etter separasjonen.

▫️
Det er ingen tilfeldighet at det som er så opprivende for kua, fremstilles som noe koselig og trivielt for oss. Så lenge myten den idylliske gården opprettholdes, slipper forbrukeren å forholde seg til at hvert melkeglass og osteskive krever kontinuerlig utnyttelse av kuas kropp. Vi trenger ikke forholde oss til hennes virkelighet, men ser henne som en ressurs som kun eksisterer for oss.

Det er lett å rettferdiggjøre en handling når man kun fokuserer på fordelene for den som utfører den.

▫️
Gjennom historien har vi kjempet hardt for kvinners rett til egen kropp. Likevel opprettholder vi et system der et annet hunndyr blir redusert til et objekt vi kan forsyne oss fra. På toppen av alt forteller vi hverandre at hun «trives med det». 🤯🤯

Dette burde vel snart være klart for alle som jobber med kunnskapsbasert ernæringsarbeid: Et 100 % plantebasert kosthold...
16/08/2026

Dette burde vel snart være klart for alle som jobber med kunnskapsbasert ernæringsarbeid: Et 100 % plantebasert kosthold (vegansk kosthold) er fullverdig for alle, fra spedbarn til idrettsutøvere på elitenivå. Både norske helsemyndigheter og tunge internasjonale fagorganisasjoner har slått fast dette for mange år siden.
▫️

Likevel opplever vi gang på gang at enkeltstående uttalelser fra fagfolk får skape overskrifter stikk i strid med denne konsensusen.
▫️

«Det er ikke for alle, og det er krevende å få til,» hevdes det i en artikkel i NRK. Men det stemmer ganske enkelt ikke. Alle som ønsker det, kan spise et fullverdig kosthold helt fritt for dyreprodukter.
▫️

I NRK artikkelen fremsettes det ikke bare diskutable ernæringspåstander – det advares i praksis mot å være veganer.
▫️

En slik advarsel undergraver ikke bare faglig konsensus, det avslører en grunnleggende misforståelse om hva veganisme faktisk er. Det er altså ikke en diett, men et etisk standpunkt mot utnyttelse av dyr. Kostholdet er den naturlige konsekvensen av dette verdivalget.

Så hva mener hun egentlig at veganere skal gjøre når hun «ikke anbefaler» dette?
▫️

I en fagartikkel fra 2023 skrevet av forskere fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, UiO og UiB løftes det fram at fordi et vegansk kosthold kan møte ernæringsbehov for alle grupper, er dette et personlig valg som enhver har rett til å ta for seg selv (og sine barn),og bør møtes med forståelse og respekt (og selvsagt kunnskap) av helsepersonell.
▫️

Skråsikre advarsler som ernæringsfysiolog ved NIH, Kristin Lundanes Jonvik her kommer med, bidrar dessverre til det motsatte og hun bygger opp under seiglivede myter om kostholdet til veganere.
▫️

Vi er i 2026 – på tide å erstatte myter og advarsler med oppdatert fagkunnskap.

▫️


Bildet er hentet fra NRK artikkel fra 12 august 2026. Lenke i kommentarfeltet

Det er mange myter om kjøtt- og meierierstatninger. For det første ser det ut som mange tror at erstatninger for kjøtt o...
07/08/2026

Det er mange myter om kjøtt- og meierierstatninger. For det første ser det ut som mange tror at erstatninger for kjøtt og melk per definisjon er ultraprosesserte industrivarer. Det stemmer ikke.

Råvarebaserte produkter som tofu, tempeh, seitan og plantemelk er ikke nyoppfunne «erstatningsprodukter», men sunn tradisjonsmat som eksistert i tusenvis av år. De ble utviklet lenge før ultraprossesert mat i det hele tatt var et begrep.
◽️

Den andre vanlige myten er at graden av prosessering eller antall ingredienser avgjør om det er sunt eller usunt. Prosesseringsgrad alene forteller ingenting om helseeffekten. Ser man nærmere på forskningen på ultraprosessert mat, er det primært brus og bearbeidet kjøtt som gir høyere risiko for kronisk sykdom. Plantebaserte alternativer viser ikke denne koblingen.
◽️

Råvarebaserte tradisjonelle produkter som tofu, tempeh og seitan, samt tvp, spises fremdeles mest av veganere og folk som er godt vant til et plantebasert kosthold. I utlandet selges de ofte rimlige, ferdig kuttet, marinert og spiseklare, noe som gjør dem svært enkle å bruke i hverdagen. I Norge er de derimot ofte dyre og vanskelige å få tak i. I Amsterdam f.eks kan du få en stor blokk tofu til 10–15 kroner, mens den her til lands ofte koster mellom 50 og 80 kroner.

Det er likevel sant at produktene varierer i kvalitet fra råvarebasert supermat til junkfood. Det er råvarene og næringsinnholdet som avgjør kvaliteten – akkurat som for annen mat.
◽️

Mer moderne kjøtterstatninger basert på soya, erter, quinoa og potet etc kjøpes i dag av et bredere publikum. Det er i hovedsak disse man finner i norske butikker. Felles for disse de er ofte er svært proteinrike, og mange er jernrike. Plantebaserte melkeprodukter har varierende kvalitet, fra næringsfattige til likestilte med morsmelken til kua.
◽️

Noen nøler med å bruke erstatninger pga lang ingrediensliste eller fordi den inneholder noe man ikke forstår. Men en lang ingrediensliste sier ingenting om hvor sunn maten er – like lite som en oppskrift blir usunn av å bruke mange vs færre ingredienser.
◽️

Likeledes består all mat, inkludert helt ubearbeidede råvarer, naturlig av tusenvis av kjemikalier med kompliserte navn. Skremsel om «kjemikalier med navn vi ikke kan uttale» og ingredienslengde har derfor lite med matvitenskap å gjøre.
◽️

Til syvende og sist er det næringsinnholdet og matvarens faktiske effekt på helsen som betyr noe. Ingen lever utelukkende på erstatningsprodukter. I praksis spiser de som velger et plantebasert kosthold naturlig mer fra planteriket, noe som gir et høyere inntak av fiber og et lavere inntak av mettet fett. Det er det helhetlige kostholdsmønsteret som teller mest om helse er målet.

I sommer var vi i Berlin, hvor butikkhyllene er fulle av plantebaserte produkter av en helt annen klasse enn vi noen gan...
24/07/2026

I sommer var vi i Berlin, hvor butikkhyllene er fulle av plantebaserte produkter av en helt annen klasse enn vi noen gang har hatt i Norge. I Amsterdam, London og Stockholm opplevde vi det samme.

⚪️
Så hvorfor føles det som å komme tilbake til fortiden når man lander i Oslo?
Det er lett å tenke at det skyldes manglende etterspørsel fra norske forbrukere – et narrativ bransjen mer enn gjerne opprettholder.

⚪️
Men dette er for enkelt. Etterspørsel kommer ikke av seg selv.

Skal et produkt selge godt, må tre markedsmekanismer spille på lag: Pris og markedsføring, tilgjengelighet og hylleplassering, samt smak og kvalitet.

Det er nettopp derfor kjøtt- og meieriindustrien har et gigantisk reklamemaskineri gående kontinuerlig. De kjører priskampanjer, opprettholder synlighet og kjemper om de beste hylleplassene i butikken.
I det norske markedet står de plantebaserte produktene i dag helt uten disse fordelene.

⚪️
Mange tror de støtter en uavhengig utfordrer når de kjøper et plantebasert produkt. Sannheten er at kjøtt- og meieriprodusentene for lengst har kjøpt opp eller utviklet sine egne erstatninger. Sammen med dagligvarekjedenes egne merkevarer utgjør dette idag, med ytterst få unntak, hele utvalget i norske hyller. (mer om det en annen gang).

⚪️
Når de samme konsernene eier både de tradisjonelle merkevarene og plantebaserte erstatningene, har de liten motivasjon til å satse på forbedring av smak, pris eller tilgjengelighet på produkter som utfordrer deres egne hovedprodukter.

⚪️
I Berlin konkurrerer mange uavhengige butikker og gigantkjeder om kundene. I Norge kontrollerer tre aktører – NorgesGruppen, Coop og Reitan – over 96 % av markedet, med full kontroll fra grossistledd til butikkhylle. Det gjør det nesten umulig for nye utfordrere med mer spennende produkter å slippe til.

⚪️
Når TINE lanserer en havredrikk, konkurrerer de i praksis med seg selv. Hver liter havremelk er potensielt én liter mindre solgt kumelk. Motivasjonen handler mer om å beskytte egne markedsandeler og stenge ute uavhengige aktører, enn å gi forbrukerne reelle alternativer.

⚪️
Dette merkes også på kvaliteten. Hvorfor skulle Synnøve Finden lage veganske kremete, fermenterte håndverks-oster som vi fant overalt i Berlin, fremfor dagens gummiaktige alternativer basert på billig kokosfett og stivelse? Meieri/kjøttbransjen har selvsagt ingen interesse av å utvikle plantebaserte produkter som er så gode eller billige at folk slutter å kjøpe tradisjonelle produkter.

⚪️
Så når interessen forutsigbart nok har dabbet av, skyldes det like mye måten det norske markedet er bygget opp, som en reell mangel på etterspørsel.

Begrepet “dyrevelferd” er en gavepakke til industrier som utnytter dyr, og er en behagelig illusjon for dem som ønsker å...
15/07/2026

Begrepet “dyrevelferd” er en gavepakke til industrier som utnytter dyr, og er en behagelig illusjon for dem som ønsker å ta del i utnyttelsen. Det er en luftspeiling uten reell betydning for dyrene.

⚪️

De fleste dyr som lever på jorda idag er individer som avles frem utelukkende for å brukes og utnyttes.

Vi bruker deres kroppsdeler som mat, vi kobler dem til maskiner for å tømme dem for brystmelk, vi l***r sko av huden deres, og vi sperrer dem inne i bur for at de skal underholde oss på sirkus og i dyrehager.
Og dette er bare noen få eksempler hva vi mennesker tillater oss å gjøre mot andre dyr fordi vi ser på oss selv som en overlegen art.

⚪️

Dyrevelferd er kun et pynteord for å gjøre det uetiske mer spiselig, en ventil som letter samfunnets dårlige samvittighet overfor et system de fleste vet innebærer stor lidelse.

⚪️

Derfor er absolutt alle for “dyrevelferd”. Inkludert carnivor- influensere og industrien selv.
Det er et ord helt uten forpliktelser. Det krever ingenting av industrien, og ingenting av forbrukeren. Det eneste ordet gjør, er å få oss til å føle oss som litt bedre mennesker mens utnyttelsen fortsetter.

⚪️

Det triste er at "dyrevelferd" også fungerer som en aktiv barriere mot endring for dyrene. Dessverre finnes mange eksempler på at velferdsordninger ØKER omfanget av salget og utnyttelsen

Et godt eksempel på dette er da det britiske markedet innførte nye og "strengere" krav til kyllingvelferd (gjennom Better Chicken Commitment). Nå planlegges det nå å bygge minst 600 nye kyllinghus. Mange av de nye kyllingfarmene vil være enorme 'megafarmer', med kapasitet til å romme over 200 000 kyllinger på én gang

Fordi kravene krever bittelitt mer plass per kylling, bruker industrien "velferds-argumentet" som en direkte unnskyldning til å bygge ut, ekspandere og sette enda flere individer inn i systemet.

14/07/2026

En fersk fagartikkel i The Biochemist slår nok engang fast at dagens matsystem er uholdbart av flere grunner.

👉 Massivt energitap: Husdyrholdet beslaglegger hele 80 % av all landbruksjord, men leverer under 20 % av kaloriene og under 40 % av proteinene globalt. Å la næringsstoffene gå omveien gjennom et dyr i stedet for å hente dem direkte fra planter, er ekstremt lite effektivt.

Hovedandelen av verdens mest protein- og kaloririke avlinger – som soya og korn – blir i dag brukt som dyrefôr framfor å mette mennesker direkte. For eksempel går rundt 75–80 % av verdens soyaproduksjon til dyrefôr, ikke til menneskemat.

👉 Myten om det «gressfôrede» kjøttet: Artikkelen avkrefter også at gressfôret kjøtt er løsningen. Uten kraftfôr vil dyrene vokse langt saktere og vil kreve mer plass. Det er ikke nok landareal på jorda til å skalere opp slike systemer. Over 90% av verdens kjøtt, egg og meieriprodukter i dag må produseres i industrielle systemer for å i det hele tatt møte etterspørselen.

👉 Smitte- og resistensfare: Over 70 % av verdens antibiotika brukes i husdyrhold. Dette driver frem antibiotikaresistens og øker også risikoen for pandemier som smitter fra dyr til mennesker.

👉 Fisk er ikke bedre: Industrielt fiske er en av de største kildene til plastforurensning i havet og oppdrettsnæringen belaster økosystemene med sykdomssmitte, forurensning og skyhøy dødelighet blant fisken.

Løsningen?

Skal vi skape et matsystem som er etisk forsvarlig, trygt for folkehelsen og bærekraftig innenfor planetens tålegrenser, må det enorme fokuset på animalsk protein bort.

👉Næringsrik og tradisjonsrik mat: De rimeligste og mest næringsrike råvarene i tradisjonelle kulturer verden over har alltid vært hele planter som bønner, hummus, tofu, tempeh, falafel, peanøttsmør og seitan, poteter,korn, frukt, grønnsaker, nøtter og frø. Planter gir proteiner av høy kvalitet som inneholder alle aminosyrer, i tillegg til at de bidrar med fiber, antioksidanter og helsefremmende plantestoffer.

👉 Trygt for alle livsfaser: Verdens største forening for ernæringsfysiologer (Academy of Nutrition and Dietetics) slår fast at et godt sammensatt plantebasert kosthold er sunt, næringsmessig fullverdig i alle livsfaser, og kan forebygge flere kroniske sykdommer.

Les hele artikkelen her: https://portlandpress.com/biochemist/article/47/6/12/237031/Better-proteins-beyond-livestock-food-without-the

Det er så mange myter om planteoljer, og spesielt rapsolje, at man vet nesten ikke hvor man skal starte. 🤯En av de vanli...
28/06/2026

Det er så mange myter om planteoljer, og spesielt rapsolje, at man vet nesten ikke hvor man skal starte. 🤯

En av de vanligste mytene er at de er "usunne" eller "unaturlige" fordi de KAN brukes som motorsmøring og biodiesel (PS: dette er altså ikke den samme oljen man finner i butikken).

Smør og talg, derimot er av en eller annen grunn nærmest som "supermat" å regne i manges øyne. Talg er smeltet bindevevsfett fra drøvtyggere (særlig storfe og sau).

Det ironiske med argumenter som dette, er at smør og talg også har en lang historie som industrielt smøremiddel. Og i moderne biodieselproduksjon brukes også i stor grad animalsk avfallsfett fra slakterier.

Begge fett typene har altså fungert som smøremidler gjennom tidene. Så om man er redd for å bruke rapsolje fordi det også har en teknisk bruk, må man også være redd for animalsk fett, inkludert smør og talg.

Det er godt dokumentert at det er helsefordeler ved å bytte ut smør/talg med planteoljer. Og enda viktigere er det et bedre etisk valg fordi dyr ikke må utnyttes for produktet.

🕵️‍♀️Tenk deg at man samler ti år med vitenskapelig forskning på kjøtt og helse i én stabel og sitter igjen med en bunke...
28/05/2026

🕵️‍♀️Tenk deg at man samler ti år med vitenskapelig forskning på kjøtt og helse i én stabel og sitter igjen med en bunke på totalt 500 forskningsartikler.

🕵️‍♀️Når man sorterer ut den uavhengige forskningen - 422 vitenskapelige artikler, finner man at _nesten ingen_ – under 1 av 10 artikler – konkluderer med at kjøtt har positive helseeffekter. I stedet advarer de fleste mot økt risiko for diabetes, kreft og hjertesykdom.

‼️I den andre bunken er det 78 industrifinansierte studier - altså utført av forskerne med t***e bånd til kjøttbransjen. Her konkluderes det helt motsatt: nesten 7 av 10 studier finner helse- og ernæringsfordeler ved å spise kjøtt

Nettopp dette - ble nylig funnet i en omfattende metaanalyse publisert i Obesity Reviews. Funnene avdekker en ekstrem variant av «the funding effect»: det vil si at resultatene farges av hvem som står bak forskningen.

‼️Studier med bindinger til kjøttindustrien hadde hele 16 ganger høyere sannsynlighet for å konkludere med at kjøtt er positivt for helsen, sammenlignet med uavhengige studier.

Vi har lenge visst at mat- og drikkegiganter kjøper seg gunstige resultater. Studier sponset av matindustrien generelt har vist seg å ha 4 til 8 ganger høyere sannsynlighet for å sikre sponsorens økonomiske interesser.

Kjøttbransjen overgår dermed selv de mest beryktede delene av matindustrien. Med 16 ganger høyere sannsynlighet er de rett og slett i en helt egen liga når det gjelder å forvirre befolkningen for egen vinning.

Jod har lenge vært meieriindustriens siste halmstrå for å holde på forbrukerne. Det er et mineral som - i nøye tilmålte ...
19/05/2026

Jod har lenge vært meieriindustriens siste halmstrå for å holde på forbrukerne. Det er et mineral som - i nøye tilmålte mengder mtp menneskelig konsum- tilsettes i kufôret og dermed finnes i kumelk.

En ny norsk studie bekrefter at beriket havremelk kan sikre jodstatusen like godt, helt uten den ressurskrevende omveien om kua.

Jod og kalsium er selve fundamentet i argumentasjonen for å drikke kumelk i Norge. Norsk havremelk leverer i dag disse samme næringsstoffene.

I likhet med tidligere forskning viser den norske studien også at unge kvinner som byttet fra kumelk til havremelk i fire uker, fikk redusert LDL-kolesterol – noe som gir en gunstig, forebyggende effekt mot hjerte- og karsykdommer.

🐄

Kumelk er artspesifikk næring som er ment for kalven i en vekstfase. Mennesker har ikke behov for melk fra andre pattedyr.

Når de gamle argumentene knyttet til næringsstoffer også faller mer og mer bort, kan vi da endelig belyse de mer etiske sidene ved en industri som hviler på en systematisk utnyttelse av en annen arts reproduksjonssyklus og morsmelkproduksjon?

En moderne melkeku insemineres årlig og frarøves kalven sin ved fødsel gang på gang. Det er en hjerteskjærende og brutal påkjenning for både ku og kalv.
Mesteparten av livet tilbringes innendørs, styrt av melkemaskiner og høye ytelseskrav, helt til kroppen er utslitt og hun sendes til slakt, lenge før hun har nådd sin naturlige levealder. Hannkalver slaktes som biprodukt.

🐄

Spørsmålet blir da ikke hvilke næringsstoffer vi kan grabbe til oss via andre dyrearters morsmelk, men om denne utnyttelsen av andre individer i det hele tatt kan forsvares.

Interessen for veganisme har aldri vært høyere enn nå ifølge ny analyse!Mange har hevdet at veganismen var en trend som ...
18/04/2026

Interessen for veganisme har aldri vært høyere enn nå ifølge ny analyse!

Mange har hevdet at veganismen var en trend som nådde toppen i 2020 og siden nærmest har kollapset. Men dette skyldes først og fremst en misforståelse av hva veganisme egentlig er.
🤍

En fersk analyse fra Stisca. com(mars 2026) har tatt et dypdykk i 16 år med Google Trends-data, og understreker at vi her må skille mellom to helt ulike ting: et plantebasert kosthold – som er et valg av matvarer – og veganisme, som er en rettferdighetsbevegelse.
🤍

⚖️Veganisme (Prinsippet): Etisk prinsipp om at mennesker bør leve uten å utnytte dyr.

🌱Vegansk kosthold (Praksisen): Ett av flere resultat av prinsippet. Hvis man ikke vil utnytte dyr, spiser man naturlig nok ikke animalske produkter.
🤍

Viktig skille: Mange spiser i dag et vegansk kosthold uten å være veganere. De velger bort kjøtt, egg, fisk og meieriprodukter av hensyn til egen helse eller miljøet, men de har ikke nødvendigvis tatt stilling til det etiske prinsippet.
🤍

Mye av veksten vi så rundt 2020, handlet om folk som testet ut «Veganuary», smakte på nye kjøtterstatninger eller ønsket helsefordelene ved et plantebasert kosthold.
Det stemmer at denne rent kostholdsbaserte trenden har stabilisert seg på et lavere nivå enn i 2020 (men likevel langt høyere enn i 2010).
🤍

Resultatene er derimot oppløftende for alle som kjemper for dyrene.

️❤️Interessen for det etiske prinsippet bak veganisme har aldri vært høyere:
I februar 2026 var den FEM-DOBLET sammenlignet med 2010!
🤍

Det er bra at folk endrer til et plantebasert kosthold, men det er fantastisk at interessen for etikk når nye høyder, noe som viser at vi endelig begynner å ta denne urettferdigheten på alvor! 📈

Aldri før har en så brutal utnyttelse av forsvarsløse individer vært så omfattende – og samtidig så normalisert.

🐥🐴🐺🐮🐷🦈🫏

🤍

Kilde: «Interest in veganism since 2010 – Google Trends Analysis», Stisca. com.9. mars 2026

Adresse

Oslo
0196

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Nina Cathrine Johansen legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Bedriften

Send en melding til Nina Cathrine Johansen:

Snarveier

Del