11/10/2026
👣 Rekognosering i Sigerfjord – på jakt etter nye veier! 😎🍂
Når man må bytte startsted, må man også tenke nytt! Det betyr at vi må finne nye ruter både til sommerserien og andre vandringer i Sigerfjord. Og hva gjør man da når været plutselig viser seg fra sin aller beste side? Jo, man får en spontan idé og setter den ut i livet før man rekker å ombestemme seg! 😃
Jeg sendte derfor ut en fellesmelding til medlemmene om at jeg hadde tenkt meg en liten rekognoseringstur. Med så kort varsel regnet jeg egentlig med å få gå i fred og ro, helt alene med mine egne tanker. Og det kunne jo blitt en ganske lang tur! 😂
Men da jeg kom til parkeringsplassen ved Sigerfjord skole, stod det jammen to biler der! Kurt, Jorun og Odd hadde tydeligvis ikke bedre ting å gjøre denne ettermiddagen – eller så var de rett og slett like spontane som meg! Uansett var det utrolig hyggelig å få selskap. ❤️
Jeg hadde på forhånd sett for meg at vi skulle gå innover Sigerfjorden, men det tok ikke lang tid før turfølget begynte å blande seg inn i ruteplanleggingen. 😂 Det kom forslag om å gå på oversiden av skolen og videre innover mot kirken, før vi skulle følge den opprinnelige veien videre.
Og slik ble det! Her praktiserer vi nemlig demokrati – i hvert fall når forslagene er gode! 😎
Vi fortsatte innover til minnebautaen etter det tragiske raset i Sigerfjord i 1956, der 14 mennesker mistet livet. Et sted som minner oss om en alvorlig hendelse i bygdas historie, og som fortjener både respekt og ettertanke. ❤️
Her snudde vi og satte kursen tilbake. Underveis fikk vi også konstatert at dette ikke er noe egnet snupunkt på vinterstid. Da må vi bruke den store snuplassen litt tidligere på ruta. Det er jo nettopp derfor vi driver med rekognosering – bedre å oppdage slike ting nå enn å stå der midtvinters med en hel flokk og lure på hvor vi skal gjøre av oss! 😂
Deretter gikk vi rake veien tilbake til den andre kirka, som nå er blitt kafé, og hvor vi skal ha vårt nye startsted.
Været var rett og slett nydelig under hele turen! Klar himmel og helt vindstille. Men temperaturen var ikke akkurat noe å skrive hjem om. Vi startet i beskjedne +3 grader, og da vi kom tilbake, hadde gradestokken krøpet ned til -0,5. 🥶
Det gikk altså fra høsttur til nesten vintertur mens vi var ute og gikk!
Vi fikk også erfare hvor fort mørket kommer sigende på denne årstiden. Neste gang blir refleksvesten med! Det er jo greit at bilistene ser oss, selv om vi kanskje ikke akkurat holder verdens høyeste marsjfart! 😂
Konklusjonen etter dagens rekognosering?
Vi fikk oss en flott tur, hyggelig selskap, frisk luft og mange gode innspill til en ny vandrerute. Nå begynner vi å få på plass et alternativ som kan fungere både til sommerserien og andre arrangementer.
Og ikke minst fikk vi bevist at det finnes folk i Hålogaland Turmarsjklubb som er klare til å stille opp på nesten null varsel! Det setter jeg stor pris på. ❤️
Tusen takk til Kurt, Jorun og Odd for en kjempehyggelig ettermiddag! Dere gjorde en spontan idé til en riktig trivelig opplevelse.
Det er nettopp slike små, uplanlagte turer som gjør turmarsjmiljøet så fantastisk! ❤️👣👣👣
Og hvem vet – neste gang jeg får en spontan idé, kan det hende enda flere dukker opp. Så her gjelder det å følge med på telefonen! 😂😎